Kunstig intelligens i advokatrollen

Kunstig intelligens (KI) har på kort tid blitt ettilgjengelig verktøy for mange. Mange bruker KI til å formulere e-poster,strukturere faktum, oppsummere dokumenter og utforme utkast til brev ogprosesskriv.

Samtidig ser vi stadig oftere at både klienter og motparterbenytter KI på måter som påvirker saken direkte – og ikke alltid til det bedre.Erfaringen er at KI kan bidra til å løfte kvaliteten i en sak når resultateneetterprøves av en person med tilstrekkelig juridisk og praktisk kompetanse.Uten slik kontroll kan verktøyet derimot skape et feilaktigbeslutningsgrunnlag, lede til prosessuelle feil og i verste fall gi rettstap.

Når KI gir et misvisende bilde av rettigheter og muligheter

Et gjennomgående problem er at mange får et skjevt bilde av hvilke rettigheter og muligheter de faktisk har i sin sak. KI kan gi svar somkan oppleves som balanserte, men som i realiteten ofte speiler brukerens egne premisser og måten spørsmålene er stilt på.

Konsekvensen er at vurderingen trekkes i brukerens favør og gir et urealistisk, ensidig inntrykk av sakens styrke. Dette er særlig problematisk i tvister der faktum er sammensatt, og bevisbildet er avgjørende.

Reelle juridiske vurderinger må forankres i dokumentasjon,konkrete hendelser, partsforklaringer, rettspraksis og bevisregler – ikke bare i generelle lovsitater.

Det er på dette stadiet at forskjellen mellom å ha rett og å få rett blir tydelig, og det er her advokatens rolle er å gi en nøktern vurdering av sakens reelle styrke og den faktiske muligheten for å nå frem.

Denklassiske KI-fellen

Vi ser også at enkelte går i en særlig risikabel felle: KI kan produsere «dommer» og andre oppdiktede kilder, lovforarbeider, juridiske artikler eller sitater som ikke eksisterer. Dette kan skje uten at teksten viser at kilden er oppdiktet. Språket er ofte så overbevisende at det fremstår korrekt, og brukeren lar seg overbevise uten å kontrollere om det faktisk er dekning i rettskildene.

I en tvist kan dette få alvorlige følger. Å bygge argumentasjon på kilder som ikke finnes, undergraver troverdighet og kan føre til at viktige, reelle anførsler drukner.

Et illustrerende eksempel fra egen erfaring gjelder en arbeidstvist hvor arbeidsgiver hadde brukt KI til å utforme en oppsigelse til en arbeidstaker. KI-løsningen hadde ikke forstått forskjellen på oppsigelse fra arbeidstaker og oppsigelse fra arbeidsgiver.

Resultatet ble at arbeidsgiver fikk et utkast som i realiteten var skrevet som om arbeidstaker sa opp. Utkastet tok derfor ikke høyde for de strenge formkravene som gjelder når arbeidsgiver sier opp ansatte.

I arbeidsretten kan formfeil være avgjørende. Dersom arbeidsgivers oppsigelse ikke oppfyller lovens krav, er utgangspunktet at oppsigelsen skal kjennes ugyldig.

Mer materiale, høyere risiko og høyere kostnader

KI brukes ikke bare av egne klienter. Også motparter benytter nå KI-verktøy til å utforme omfattende og til dels lite målrettede prosesskriv. Dette kan gjøre saken mer vidløftig enn nødvendig og drive sakskostnadene opp for begge parter. Et illustrerende eksempel er en nylig omtalt sak om boligkjøp, der kjøperen førte saken selv og brukte KI til å utarbeide svært omfattende prosesskriv, totalt på over 700 sider. Dette medførte betydelig merarbeid for motpartens advokat.

Da den selvprosederende parten tapte saken, ble han dømt til å betale motpartens sakskostnader på over 400 000 kroner, hvor en vesentlig del av salæret var knyttet til arbeidet med å besvare hans prosesskriv.

Poenget er ikke at det alltid er uheldig å skrive mye, eller at bruk av KI i seg selv er kostnadsdrivende. Det avgjørende er om fremstillingen er strukturert, relevant og prosessuelt gjennomtenkt.

Forsvarligbruk av KI

KI er best egnet som støtteverktøy – ikke som en erstatning for juridiske vurderinger.

Når en sak innebærer betydelig risiko, enten økonomisk eller personlig, må kravene til forsvarlighet skjerpes. Dette gjelder også ved juridisk bistand. Manglende kompetanse på et område er da i seg selv en risiko.

En vesentlig del av vårt arbeid som advokater er å spisse saken. Vi skjærer bort det som er irrelevant, fremhever de sterkeste sidene ved saken din og bruker vår inngående kunnskap om rettsområdet til å fremstille argumentasjonen kort, klar og presist, slik at domstol og øvrige aktører raskt forstår budskapet.

Det tar ofte lengere tid å skrive kort enn å skrive langt,men denne innsatsen legger grunnlaget for et godt resultat senere i prosessen. Saken konsentreres om kjernen, og vi unngår å bruke tid og ressurser på forhold som ikke tjener klientens interesser.

Oppsummering

KI er kommet for å bli, men teknologien er kun et verktøy og advokaten er fagpersonen. KI kan håndtere store mengder informasjon raskt og effektivt, men den erstatter ikke det som faktisk kjennetegner god juridisk rådgivning: evnen til å se nyansene, forstå konsekvensene og handle med integritet.

Det er advokaten som definerer problemstillingen, selekterer det relevante og tar det endelige faglige ansvaret for resultatet. Den tilliten klienten plasserer hos oss, kan ikke delegeres til et KI-verktøy.

‍