Uskifte

Hvem kan sitte i uskifte?

Som utgangspunkt har ektefeller rett til å sitte i uskifte med felles barn. Dersom avdøde etterlater seg særkullsbarn – altså barn fra tidligere forhold – kreves det at disse gir sitt samtykke til uskifte. Dette samtykket kan gis både før og etter at ektefellen som er særkullsbarnets forelder har gått bort. Det anbefales at samtykket gis skriftlig, og at partene på forhånd blir enige om eventuelle vilkår og begrensninger for uskifteordningen.

For samboere er retten til uskifte mer begrenset, og gjelder kun dersom de har, har hatt eller venter felles barn. Det er likevel mulig å inngå egne avtaler om uskifte, selv om lovens hovedregel setter visse begrensninger.

Uskiftebo: Hvordan gå frem og hva innebærer det?

For å kunne sitte i uskifte må det sendes melding til tingretten, og det finnes egne skjemaer som skal benyttes for dette formålet. Det er svært viktig å sette seg godt inn i regelverket og nøye vurdere hvilke konsekvenser uskifte kan få. I noen tilfeller, for eksempel når det er særkullsbarn eller kompliserte familieforhold, kan det være mer hensiktsmessig å gjennomføre et skifte med engang.

Når man sitter i uskifte, får man råderett over hele boet og kan i stor grad disponere midlene som en eier. Dette gir en vid adgang til å bruke formuen, noe man bør være oppmerksom på før man som særkullsbarn gir samtykke til uskifte.

Likevel er det ikke full frihet – arveloven setter begrensninger, blant annet mot å gi bort gaver som står i misforhold til uskifteformuen. Arvingene kan også kreve uskifteboet skiftet dersom den som sitter i uskifte forvalter boet på en klanderverdig måte.

Dersom den ene ektefellen eller samboeren hadde betydelig større verdier med inn i forholdet, er det viktig å være klar over at alle verdier fra begge parter inngår i uskifteboet når ordningen etableres. Dette innebærer at retten til å skjevdele egne verdier går tapt, og det er ikke lenger mulig å holde disse verdiene utenfor boet. Ved skifte av uskifteboet vil altså første avdødes særkullsbarn få rett til å arve deler av din formue, hvor også dine eventuelle skjevdelingsmidler vil inngå i boet.

Fordeler med uskifte

·        Økonomisk sikkerhet: Den gjenlevende ektefellen eller samboeren behøver ikke å selge bolig eller andre verdier for å gjøre opp arven med en gang.

·        Forenklet hverdag: Boet kan benyttes og forvaltes på samme måte som tidligere, noe som gir kontinuitet i hverdagen.

·        Utsatt arveoppgjør: Selve arveoppgjøret gjennomføres først når den gjenlevende enten går bort eller selv ønsker å gjennomføre et skifte.

Ulemper og viktige forhold

·        Ansvarfor gjeld: Den som overtar boet i uskifte, blir også ansvarlig for avdødes gjeldsforpliktelser.

·        Begrensninger i disposisjonsretten: Det er ikke anledning til å gi bort gaver som står i misforhold til den totale verdien i uskifteboet uten at arvingene samtykker.Dette gjelder også gavesalg.

·        Utsatt arveutbetaling: Barna får først utbetalt sin arv når uskifteboet blir gjort opp.

Oppsummering

Uskiftebo gir den gjenlevende ektefellen eller samboeren rett til å utsette arveoppgjøret etter avdøde. Dette kan bidra til økonomisk stabilitet og gjøre hverdagen enklere for den som blir igjen. Samtidig innebærer ordningen at man overtar ansvaret for avdødes gjeld, og det gjelder visse begrensninger for hvordan boet kan disponeres. Reglene for uskifte kan variere ut fra familiens sammensetning.

Dersom du er i tvil om uskifte er det beste valget for deg, eller om du bør samtykke til uskifte, anbefales det å rådføre seg med en advokat. Slik får du veiledning tilpasset din situasjon, og du kan ta gode og informerte valg for deg selv og dine nærmeste.

‍